KONGEN KOMMER

           

Rammer: 20 min/ 4 personer

På Gammelgård i dagslys

 

Figurer:

Smottpop (den samme som Smottetass)

Puppsmott (den samme som Smottefar)

Smottefar

Smottetass

Skogbrum

Kongen           

 

Lydkulisser:

Svartegal, trærne, brumming og hestevrinsk

 

Gullegget

Snøhøna

 

(musikk)

 

 

Forteller:

HEI HEI HEI – Hei alle barna! Virkelighetsbarna. Velkommen til smottene på Gammelgård. Nå skal vi fortelle dere historien om hvordan Gullegget kom til Gammelgård, en gang for lang Smottetid siden. Er dere klare? – Følg med, nå begynner vi!

 

Smottpop og Puppsmott kommer løpende fra baksiden av Gammelgård. De jopper og spretter og danser. De blander seg med publikum og leker «Sisten» mens de synger sammen med musikken. Lekelyder: Du har’n! Løper opp og ned trappa til Stabburet og mellom publikum. Nei, nå har du den!

De stopper opp.

 

Lyd bryter igjennom. Det er bassen til Skogbrum.

 

Smottpop: «Hva er det?»

(Begge lytter med den ene og den andre hånda opp mot øret. Snur seg fra hverandre og skvetter høyt når de rygger inn i hverandre.

 

Puppsmott: «Det var ikke deg. Det var ikke meg.»

(Mer lyd.)

 

Smottpop: «Hvis det ikke var deg eller meg, så var det vel ikke noe.»

 

Puppsmott: «For det er ingen flere smotter enn oss her, så vidt jeg kan se.»

 

Smottpop: «Kom, så løper vi inn til Smottemor. Dette var litt skummelt.»

 

Puppsmott: «Kanskje hun har boller med gult? Smottemors Gule er det beste som finnes.»

 

De stormer inn på Gammelgård.

 

Lyd: Bass for Skogbrum.

 

(Skogbrum kommer og bukker for publikum. Han snur seg og tar den ene armen frem, mens han bukker.)

 

Skogbrum: «God dag, alle sammen. Jeg er Kongens Budbringer. Er det ingen smotter her? Jeg var sikker på at jeg hørte noen smottestemmer. (Henvendt til barna) Har dere sett noen smotter?

(Barna svarer) Hvor er de da? (Barna svarer) Skal vi rope på dem?»

 

Alle roper: «Smottene! Smottene! Smottene!»

 

(Smottetass kikker ut av døra. Han ser Skogbrum og går ut av døra til Gammelgård.)

 

Smottetass: «Hei, Skogbrum. Er du på Gammelgård? Smottemor har akkurat laget boller med gult, så du kan sikkert få, du også.»

 

Skogbrum: «Takk for det, Smottetass, men jeg har viktige ting å meddele. Jeg er i dag speider for Kong Gullbust.»

 

Smottetass: «Selveste Kongen?»

 

Skogbrum: «Selveste Kong Gullbust av Virkelighetsblod med bart og krone.»

 

Smottetass: Jeg har hørt at han har en gul bart innsmurt med honning og at han derfor lukter bedre enn alle andre i Pellapasana. Er det sant?»

 

(Skogbrum nikker.)

 

Smottetass: «Og at han har speil i krona si, der han kan se om barten ser fin ut.

 

(Skogbrum nikker mens han løfter opp et horn. Han setter det til munnen og blåser en fanfare).

 

Skogbrum: «Bukk for Kongen, halvsmott!»

 

(Kongen kommer frem fra hushjørnet på Gammelgård.)

(Smottetass bukker og blir stående foroverbøyd.)

 

Skogbrum: (brumler etter en stund.) «Så så! Nok er nok.

 

(Smottetass stirrer på Kongen med åpen munn.)

 

Skogbrum ruller ut et ark som han har under armen og roper:

«Skogbrum, Kongens Budbringer, hilser til Smottene på Gammelgård. Kong Gullbust av Virkelighetsblod kommer med stor hemmelighet.»

 

(Han går bort til Smottetass som fremdeles står og måper over å se en ekte konge.)

Skogbrum: (henvendt til kongen) «Du må unnskylde herre Konge. Smottetass har ikke sett en ekte konge før.»

 

(Skogbrum forsøker å lukke den åpne munnen til Smottetass, men får en finger inn i munnen til Smottetass, som skvetter og biter til.)

Skogbrum: (brøler høyt og hopper opp i våret) Auuu!

 

Smottetass: (skvetter enda mer) «Åh, unnskyld!»

 

Kongen: (med dyp, kongelig røst) «Så du er Smottetass. Og du har ikke sett en ekte konge før? Ja, da var du heldig nå, for her ser du selveste kongen, med den fineste barten. Barten som lukter best av alle barter! Du skal jammen få låne kongekappen min også, så du kan huske den dagen du møtte Kong Gullbust av Virkelighetsblod for første gang.»

 

Smottetass: (synker nesten ned på bakken og hvisker frem) «Åh... Takk. Takk!»

 

(Skogbrum banker på Gammelgårdstua)

Lyd: «Bank. Bank. Bank.

(Smottefar kommer ut. Han ser først på Skogbrum – men så får han se kongen. Smottefar gisper.)

 

Skogbrum: «Bukk for Kongen!»

 

Smottefar bukker det dypeste han kan.

 

Smottefar stammer: «Ææææærede majestet....stet...stet...» mens han står med hodet mellom bena. Hodet dingler frem og tilbake.

(Kongen kremter, hoster)

«Stet...stet....» fortsetter Smottefar.

 

Smottetass forklarer: «Du skjønner, han henger seg opp i blant. Det eneste som hjelper er at noen klyper han .... bak.»

 

Kongen: «Hmmm Virkelig?»

(Kong Gullbust stiller seg bak Smottefar og klyper til.)

 

Smottefar skvetter opp: «Åh, gulpen min. Ærede kongle, jeg mener kyjjelijy.... æææææh herr kongeligkokos. Søren og! Deres....»

 

Kong Gullbust nikker: «Høyhet.»

 

Smottefar: «Høyhet, ja det var det. Tusen takk, hjertelig Bullgust.»

 

Kongen: «Gullbust»

 

Smottefar: «Gulldust, ja. Tikk takk.»

 

Kong Gullbust: «Ærede smotter, jeg har kommet hit til Gammelgård for å be dere om en stor tjeneste. Dronningen har fortalt at dere er mestre i å holde på hemmeligheter.»

 

Smottefar: «Ja visst, Deres Majones.»

 

(Skogbrum skyver frem en tralle med en pakke på.)

 

Kongen: «Dronningen og jeg ber dere om å gjøre oss en stor tjeneste: Å gjemme vårt mest dyrebare for oss.» (Han pakker ut Gullegget.)

 

Smottetass: «Næææ, et Gullegg?»

 

Kongen: «Kan dere love å holde dette hemmelig og skjult i lange og korte dager til jeg kommer tilbake for å hente det? Ikke røp hvor eller at dere har det, uansett hva som skjer.»

 

Smottetass: »Kan vi spørre om hvorfor?»

 

Kongen: «Ond magi har kommet til Slottet. Inni dette Gullegget ligger den mest dyrebare skatt vi har, nemlig Prinsesse Fryvil. Hun er tryllet inn i egget og er i stor fare, inntil vi finner trylleformelen. Pellapasana er i fare. Alle er i fare. Det er oppdaget spor etter heks mellom Skogbrums Laboratorium og Slottet. Ikke slipp noen inn på gården før de har sagt kodeordet. Ikke meg heller.»

 

Smottefar: «Kodeord?»

 

Kongen: «Ja, bare hvis jeg sier det riktige kodeordet, kan jeg få komme inn. Hvis ikke, må dere ikke åpne, det kan være noen som har kledd seg ut. »

 

Smottefar: «Og hva er kodeordet da?»

 

Kongen: «Kodeordet skal være: Åh, gulpen min.»

(Smottefar ser sjenert ned.)

 

Kongen: «Er dere sikker på at dere kan gjøre dette for Dronningen og meg?»

(Smottefar, Gammel og Smottetass nikker samtidig.)

 

Kongen: «Da ligger Gulleggets fremtid i deres hender.»

 

Smottefar: « Kan vi få invitere dere inn på Smottemors nybakte boller med gult og utsøkte regnbuekaker, før dere vender tilbake til Slottet?»

 

Kongen: «Det vil vi gjerne.»

 

Skogbrum: «Bukk for Kongen!»

( Smottetass og Smottefar bukker på likt  og Smottetfar kolliderer med Smottetass. Kongen og Skogbrum går inn i huset.)

 

Smottefar: «Hvor skal vi gjemme det? Det er ganske stort.»

 

Smottetass: «Vi gjemmer det i kjelleren på Gammelgård:»

 

Smottefar: «Det blir altfor mørkt for et egg av gull.»

 

Smottetass: «Under sengen, da.»

 

Smottefar: «Det blir for enkelt, i tilfelle noen bryter seg inn.»

 

(De tenker. De støtter hodet i hendene og går frem og tilbake. Kolliderer som vanlig.)

 

Smottetass (stopper opp og hopper i været): «Nå vet jeg det! Snøhøna kan passe Gullegget!»

 

Smottefar: «Er ikke hun for liten til et så stort egg?»

 

Smottetass: «Hun får det nok til hvis hun øver seg. Høner kan mer enn du tror.»

 

Smottefar (ler): «Det blir den største hemmeligheten hun har ruget på noen gang.»

 

Smottetass: «Alle høner passer godt på eggene sine.»

 

Smottefar: «Ja, når du sier det, så tror jeg på det.»

 

Smottetass: «Det kommer til å gå bra.»

 

Smottefar: «Det kommer til å bli perfekt.»

 

Smottetass: «Ikke for varmt. Ikke for kaldt. Ikke for tydelig og ikke for gjemt.»

 

Smottefar: «Perfekt, akkurat passe!»

 

(De triller Gullegget bort til Stabburet og legger det under Snøhøna.)

 

Smottefar: «Der ligger egget godt.

Men nå har jeg fryktelig lyst til å prøve Kongekappen du har på Smottetass, før Kongen kommer ut igjen.»

 

Smottetass: «Bare prøv den du. Kongen synes sikkert det er greit.»

Han tar av seg kappen og gir den til Smottefar.)

 

Smottetass: «Vær så god.»

 

Smottefar: «Nå blir jeg så fin at jeg vil synge høyt – og danse.»

 

Smottetass: «Da synger vi Smottenes Snøsamba, så Virkelighetsbarna  kan lære sangen vår.»

Smottefar: «Ja – så kan alle den til neste gang vi møtes.»

 

Musikk, sang og dans.

Kongen og Skogbrum kommer ut etter hvert og blir med.